Iran - Introduksjon
Før jeg beskriver reisen min i Iran vil jeg forklare litt generelt om mitt inntrykk av landet. For de fleste er Iran et usannsynlig reisemål og oppfattes som et utrygt, konservativt, kaotisk land med en streng regjering. Selvmordsbombere, mullah krekar's brødre og hårete damer er nok hva de fleste tror befinner seg i landet. Jeg ble tiltrukket av Iran av flere grunner. En viktig grunn er nettopp folks generelle oppfatning og medias dekning av landets politikk og innbyggere. Jeg ville se hvordan dette lukkete forhatte landet egentlig var. I tillegg hadde jeg også kikket litt gjennom hva Iran hadde å tilby av severdigheter. Listen var ganske så lang. Iran, tidligere Persia, har som et land og kultur en fantastisk historie. Når vi i Norge såvidt hadde klart å lage et spyd for å drepe en bjørn eller to så drev perserne aa skrev boker, lagde vin og distribuerte vann i kanaler i byene. Man finner en av verdens eldste fortsatt bebodde byer, Yazd, utrolig arkeologiske steder som Persepolis og fantastisk arkitektur i form av moskeer som i Esfehan. Den tredje grunnen var muligheten til aa teste ut mine glemte snowboard ferdigheter i de høye fjellene nord i landet.
Min plan var å reise rundt i tre uker. Etter to og en halv måned var jeg fortsatt i landet og hadde forlenget visumet mitt to ganger. Forst og fremst på grunn av de vennlige og gjestfrie iranerne samt for aa tilbringe tid med noen av de gode vennene jeg fikk i Tehran, Esfehan og Shiraz. Jeg fant ut at samfunnet i landet fungerte overraskende godt. Adskillig bedre enn det gjor her i India hvor jeg er nå. Transportsystemet er utmerket med gode busser og behagelige tog til en rimelige penge. En stor andel av folket er veldig godt utdannet. Motte faktisk mange som når jeg spurte hva de drev med svarte: 'jeg tar en doktorgrad i...'. En særdeles positiv overraskelse var kvinnene i landet. Ifølge media så holder de seg hjemme sammen med tre andre koner, ti barn og lager mat. Media fokuser på at de ikke har noen rettigheter og blir diskriminert. Dette er selvsagt en del av sannheten men viktigere er det at universitetene hadde vaert overfylt av kvinner hadde det ikke vaert får mannskvoteringen som regjeringen har. Universitetet i Tehran har en kvinneandel paa ca. 55%. Ifølge loven kan ikke en kvinne skille seg uten mannens samtykke - noe som media ofte viser til som en av de mange manglende rettighetene. De fleste utdannende kvinner i Iran får sin fremtidige ektemann til aa signere en kontrakt hvor kvinnen gis rett til skilsmisse uten mannens godkjennelse. Mange av kvinnene er også veldig pene og ganske så mottakelige for en flort saa lenge man ikke befinner seg i full offentlighet. Drev å datet en utrolig sot jente i Tehran. Som blond ble jeg ganske så populaer flere steder.
Det er selvsagt mye som burde endres i Iran. Kvinner må gå med skaut, har ikke lov til aa dele sete paa bussen med andre enn sin mann eller naermeste familie. Man kan ikke si noe negativt om islam eller den iranske regjering. Gjor man det havner man i fengsel eller verre. Regjeringen er korrupt og selv om landet er en av verdens største oljeeksportører så er det mange fattige (ikke så fattig at de må tigge), arbeidsløsheten er veldig hoy blant de unge og inflasjonen er ekstremt hoy. Men det positive er at det har bedret seg adskillig på flere områder de siste ti årene. Selv om regjeringen og deres politikk har blitt mer konservativ på mange områder så klarer ikke staten aa holde tilbake de unges vestlige vaner. Nå kan jentene gå med lua på halv snei i skibakken og royke sigarett paa gaten. For ti aar siden ville dette fort til stygge blikk og politiets innblanding for å vise håret. Og ja de har faktisk politi i skibakken. Som er som dansker i skibakken men med politiuniform i tillegg. Hysterisk morsomt.
Det iranske folk er det mest gjestfrie og vennlige folk jeg har mott. Det er ikke uvanlig å bli invitert hjem, spandert lunch på av fattige studenter eller bli kjort rundt omkring en hel ettermiddag for sightseeing.
Når det gjelder sikkerhet så sa jeg for jeg dro at Iran er sannsynligvis det tryggeste landet i verden å vaere i så lenge ikke Bush finner paa noe galt. Og det stemmer. I Tehran kan man gaa rundt klokken to paa natten, stoppe en bil og hvis man blir spurt om aa sitte paa saa er det helt trygt. Dette i en by med 14 millioner innbyggere. Landet er gjennomkorrupt men tyveri og voldelig kriminalitet forekommer sjelden. Mot turister er det nesten ikke eksisterende. Iranere har utrolig respekt og admirasjon for vestlige. Faktisk også mot USA. De fleste iranere er veldig usa-vennlige og mange har en stor drom om å flytte dit. Ironisk nok. Men de fleste iranere er flinke til å skille mellom folk og regjering. Bush er ingen populaer mann selv om en vanlig amerikanere ville ha vaert det.